Beredskap

Informasjon

Alle uhell, ulykker og kriser oppstår i en kommune. En kriseledelse vil bli etablert ved stort og omfattende behov for kommunal samordning der man kommer i en situasjon hvor en etat alene ikke klarer å håndtere krisen, eller på anmodning fra fylkesmannen eller fra en av nødetatene. Kommunen må derfor, blant annet gjennom oppdatert planverk, være forberedt på å takle uvanlige situasjoner, og stille ressurser til disposisjon slik at konsekvensene av hendelser blir minst mulig.

Lyngdal kommune arbeider for å forebygge alle typer skader og være best mulig forberedt på krisesituasjoner. Vi gjør dette i samarbeid med mange andre aktører for at innbyggerne i Lyngdal skal kunne leve i et trygt og godt lokalsamfunn.

På denne siden finner du viktig informasjon om både akutt hjelp og lokal kriseinformasjon.

Lyngdal kommune har også utarbeidet en egen informasjonsside med gode tips til egenberedskap. Den finner du via lenken under.

Lenke til infoside om egenberedskap

Kontaktinfo

Du kan kontakte Lyngdal kommune i en krisesituasjon over telefon og mail.
Ring sentralbordet, 38 33 40 00, eller mobilnummer 915 22 169 (eller annet kunngjort nummer, se nedenfor).

Lenke til Lyngdal kommunes beredskapsmail

Viktige vakttelefoner etter kl. 15.30

Barnevern- og sosialtjenestens vakt
Alarmtelefonen for Barn og Unge: 116 111.
(Alarmtelefonen for Barn og Unge er en gratis nødtelefon for barn og unge. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet.)

Brannvesenet Sør, befalsvakt
Mobiltelefon 971 62 753 eller 957 72 353.
Ved BRANN ring ALLTID 110

Giftinformasjon
Ved mistanke om forgifting ring 113.
Du kan også ringe Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00.

Hjemmesykepleie / Sykehjem
Enhet for hjemmebaserte tjenester - mobiltelefon 979 99 645 eller 979 99 646.
Enhet for institusjonstjenester - tlf. 38 33 43 00.

Legevakt
Lyngdal har en interkommunal legevaktordning. Den er lokalisert i lokalene til Sørlandet sykehus HF Flekkefjord, inngang ved akuttmottaket fra kl. 16.00 - 08.00 hverdager og hele døgnet helg og helligdager.

Legevakten benytter felles nasjonalt nummer: 116 117.

Lensmannen i Lyngdal
Telefon 38 34 26 50.

Nødnummer
Brann 110 - brann og akuttforurensning.
Politi 112 - politi og redningssentral.
Medisinsk nødhjelp 113 - lege, ambulanse.

Tekniske tjenester
Feil og henvendelser vedr. bygg, vei og kommunaltekniske anlegg utenom ordinær åpningstid, og som ikke kan vente til neste ordinære arbeidstid: 945 06 086. NB! Du kan ikke sende SMS til dette nummeret.

Andre informasjonstelefoner og hjelpetelefoner

Hjertestartere

Det finnes flere hjertestartere tilgjengelig i Lyngdal. Vi har laget en egen informasjonsside med oversikt over disse. På den siden finner du også nedlastbart PDF-dokument med informasjon om hvor hjertestarterne er plassert, og nødvendig kontaktinfo. Her har vi også lagt ut nyttig informasjon om førstehjelp.

Lenke til informasjonsside om hjertestartere i Lyngdal

Oversikt strømutfall

Via lenken til Agder Energi under kan du oppdatere deg på planlagte og hendelsesbaserte strømutfall og driftsforstyrrelser, og til enhver tid antall berørte abonnenter.

Lenke til Agder Energi strømutfall

Vær-, flom- og skredvarsler

All relevant informasjon om flom- og skredvarsling finnes på nettsiden www.varsom.no. En tjeneste levert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i samarbeid med Meteorologisk institutt (NMI), Statens vegvesen og Bane NOR (tidligere Jernbaneverket). Her finner du blant annet til enhver tid oppdaterte varsler, og betydningen av ulike varslingsnivåer.

Lenke til varsom.no

Lenke til Meteorologisk institutt

Vannføring

Nettstedet Sildre er en oversikt over hydrologiske målestasjoner og måledata i Norge. Siden er utviklet av seksjonen for hydrologisk informatikk (HI), ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Lenke til Sildre.no

Kriseinformasjon

Kriseinfo.no er en nettportal som formidler viktig informasjon fra myndighetene til befolkningen før, under og etter kriser.

Lenke til portalen kriseinfo

ROS og beredskapsplaner

Etterfølgende planer for kommunal kriseledelse er primært utarbeidet for større kriser og uønskede hendelser i fredstid. Planene skal / bør enkelt kunne tilpasses tilsvarende situasjon i krig. Mindre kriser/ulykker håndteres av kommunens kriseteam.

Overordnet beredskapsplan for Lyngdal kommune publiseres ikke på hjemmesiden.

Lenke til risiko- og sårbarhetsanalyse, ROS Lister 2012

Lenke til ROS-tillegg for Lyngdal kommune 2015

Lenke til ROS Agder

Lenke til bakgrunnsdokumentet fra ris til ROS

Lenke til smittevernplan for Lyngdal kommune

Lenke til kontinuitetsplanlegging pandemisk influensa

Lenke til rutiner støtteteam ved kriser

Lenke til sikkerhets- og beredskapsplan Lyngdal og Kvås vannverk

Lenke til plan for øvelser Lyngdal og Kvås vannverk

Risiko og sårbarhet

I Lyngdal kommunes beredskapslan er krise definert i samsvar med: «ROS Lister - Risiko og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012», der risiko benyttes for å angi en fare, og er knyttet til uønskede hendelser der det kan oppstå skader, ulykker eller tap av produksjon og/eller materielle verdier. Risiko er i denne sammenheng definert som produktet av sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensen av denne hendelsen. De hendelsene som har stor sannsynlighet og store konsekvenser er de som gir størst risiko. Lyngdal kommune utarbeidet i 2015 et eget tillegg til ROS Lister (se under ROS og beredskapsplaner).

Sårbarhet er definert som en organisasjons evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger. I dette tilfellet vil det gjelde kommunens evne til å fungere og yte sine tjenester til innbyggerne når den utsettes for påkjenninger, som ulykker, branner, bortfall av infrastruktur som strøm, telesamband og vegforbindelse mv.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt sier følgende om kriseplanlegging:

§ 4. Beredskapsplan
Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

  • En plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles.
  • En varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen.
  • En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser.
  • Evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen.
  • Plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte.
  • Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven.

Beredskapsprinsippene

Prinsippene som ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid i all offentlig sektor er ansvar, likhet og nærhet, jfr. St.meld. nr. 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet.

Ansvarsprinsippet

Betyr at den som har ansvar for et fagområde i en normal situasjon, også har ansvaret for å håndtere uønskede hendelser og/eller ekstraordinære hendelser og kriser på samme området.

Nærhetsprinsippet

Betyr at uønskede og / eller ekstraordinære hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også ses i sammenheng med ansvarsprinsippet. Unntatt fra dette prinsippet er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser som håndteres på sentralt nivå.

Likhetsprinsippet

Betyr at den organisering man opererer med til daglig, og den organisering som benyttes under uønskede og / eller ekstraordinære hendelser og kriser, skal være mest mulig lik.

Samvirkeprinsippet

Kommunene, fylkesmannsembetene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har et særlig ansvar for å legge til rette for at samvirkeprinsippet ivaretas ved at de har en samordningsrolle ved håndtering av uønskede hendelser. Dette gjelder for hendelser som inntreffer i Norge og ved hendelser i utlandet som berører Norge.

I samordningsansvaret ligger blant annet at nevnte myndigheter skal motta, og ved behov, videreformidle til underliggende etater og andre relevante aktører, varsler om hevet farenivå fra sentrale varselsutstedere. Det samme gjelder beredskaps- og hendelsesvarsler. Dette kalles varsling på samordningskanal.

I samordningsansvaret ligger også situasjonsrapportering på samordningskanal. I dette ligger at kommuner, fylkesmenn og DSB sender situasjonsrapporter til overordnet samordningsmyndighet ved uønskede hendelser. Disse situasjonsrapportene har som formål å gi overordnet myndighet et sektorovergripende bilde av situasjonen og er en del av myndighetenes beslutningsgrunnlag i håndteringen av situasjonen. Situasjonsrapporteringen er også en effektiv informasjonskanal fra kommuner, fylkesmenn og DSB til JD og regjering.

Sist oppdatert: 27. oktober 2017
Servicekontoret

Besøksadresse:

Prost Birkelands gate 4
4580 Lyngdal

Telefon: 38 33 40 00

Kontaktperson: Ole Aa. Brattfjord

Tittel: Enhetsleder/beredskapskoordinator

Telefon: 38 33 40 00