Tips om egenberedskap

Er du (u)forberedt på våtere og ville vær? Holder du brannøvelse hjemme? Hva bør du gjøre i tordenvær? På denne siden får du gode tips til enkle tiltak for egenberedskap.

Innledning

Forskrift om kommunal beredskapsplikt skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Å bidra til å heve bevisstheten rundt og nødvendigheten av egenberedskap, ikke minst relatert til ekstremvær, er en naturlig del av beredskapsarbeidet i Lyngdal kommune. Det skal som oftest svært lite til for å forebygge store konsekvenser av ekstreme værforhold eller andre hendelser, eksempelvis brann.

Bilde av hengebroa over til Bringsjordneset under flommen Synne i desember 2015.Uforutsette hendelser, ulykker og utfordringer som langvarig strømbrudd eller isolasjon på grunn av ekstremvær, kan på kort tid snu opp ned på hverdagen vår. Spørsmålet du som innbygger må stille deg er i hvor stor grad du er forberedt på å takle uforutsette hendelser? For selv om kommunen har et overordnet og lovfestet ansvar for innbyggernes sikkerhet, er det mye man også må og bør ta ansvar for selv. Det vil være situasjoner der lyset kan bli borte, det kan bli kaldt, telefonen din kan slutte å virke, og måten vi lever på kan plutselig bli helt annerledes. Kanskje vil du ikke kunne få hjelp så fort som du måtte ønske, og da må du kunne ta vare på deg selv og dine noen dager. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer alle til å ha et reservelager av det man er aller mest avhengig av – både mat, vann og varmekilder.

Når det gjelder ekstremvær viser utviklingen at været blir varmere, våtere og villere. Med de konsekvenser dette får for eiendommer og verdier. Det er nok å minne om ekstremværet Synne som herjet i desember 2015, og da særlig de konsekvensene dette uværet fikk for Feda i Kvinesdal. Lyngdal slapp forholdsvis greit unna da, men Lygna (som bildet viser) hadde historisk høy vannføring, og det gikk hardt ut over deler av infrastruktur som veier og broer. Abonnenter knyttet til vannverket i Kvås ble på grunn av flomvann i systemet anbefalt å koke vann til både mennesker og dyr.

Hva kan så den enkelte husstand gjøre for å sikre seg best mulig mot uvær og andre uforutsette hendelser? Under følger huskelister og tips for god egenberedskap.

Huskeliste ved ekstreme værforhold

Når Meteorologisk institutt sender ut et obs-varsel eller varsler ekstreme værforhold, bør man så snart som mulig ta sine forholdsregler og gjennomføre risikodempende tiltak der man har muligheten til det. Det vil for eksempel være lurt å til enhver tid ha en sats med stearinlys, fyrtøy, lommelykter, batterier mv i boden. Plutselig en dag kommer det til nytte. Ha også i tankene at drikke er viktigere enn mat!

Tiltaksliste

Man bør på forhånd lage seg en egen huskeliste for tiltak. En slik liste kan blant annet inneholde følgende:

  • I tilfelle langvarig strømutfall er det som ovenfor nevnt smart å alltid ha liggende stearinlys, fyrtøy, lommelykter, friske batterier mv. lett tilgjengelig i boden, eller i en egen "beredskapsskuff". Har jeg / vi det på plass?
  • Har du sikret deg med alternativ oppvarming? Dersom du ikke har mulighet for vedfyring bør du skaffe deg en gassovn (husk også gass).
  • Sørg for å topplade mobiltelefoner / nettbrett mens du fortsatt har strøm. Har du nødladere så pass på at også disse er fulle / operative.
  • Ha en batteriradio tilgjengelig.
  • Ved utfall av strøm og / eller telenett, så husk på naboene dine. Sjekk at de har det greit.
  • Sikre deg og dine med drikkevann for minst et døgn. Hver person trenger rundt 2 liter væske per døgn. Vann fra usikker kilde må kokes før det kan drikkes!
  • Ta også vare på brukt vann. Kan brukes til toalettet.
  • Boksmat har tilnærmet ubegrenset holdbarhet, og kan sammen med tørrmat oppbevares lenge uten å bli ubrukelig. Det er smart å ha et lite lager med hermetikk og tørrmat i boden – men husk å bytte ut lageret med jevne mellomrom.
  • Sørg for å ha gassbluss og gass tilgjengelig, til matlaging og eventuell vannkoking.
  • Har du førstehjelpsutstyr på plass?
  • Sørg også for å ha noe kontanter tilgjengelig.

Og hva med utendørs?

  • Er båten skikkelig fortøyd / sikret mot velt?
  • Er trampolinen i hagen, utemøblene eller andre løse gjenstander tilstrekkelig sikret?
  • Er takrennene renset?

Og hvordan står det til med førstehjelpskunnskapene? Lær deg førstehjelp, og repeter jevnlig!

Huskelisten over kan du selv printe ut via lenken under:

Lenke til huskeliste for tiltak

Ekstremvær kan være fascinerende å se på, men vær varsom. Ikke utsett deg eller andre for risiko ved å oppsøke utsatte områder under uvær. Det sikreste er å oppholde seg innendørs til uværet har lagt seg.

Oversikt strømutfall

Via lenken til Agder Energi under kan du oppdatere deg på planlagte og hendelsesbaserte strømutfall og driftsforstyrrelser, og til enhver tid antall berørte abonnenter.

Lenke til Agder Energi strømutfall

Oversikt basestasjoner og sendere

På nettstedet Finnsenderen.no kan du lokalisere basestasjoner for mobiltelefoni, radio- / TV-sendere og annet trådløst kommunikasjonsutstyr. Her er også en strålingskalkulator som angir eksponering på valgte posisjoner.

Merk at du må zoome inn til et visst nivå på kartet for å se basestasjonene. I avsnittet "Om Finnsenderen.no" kan du lese mer om bruken av nettstedet.

Lenke til Finnsenderen.no

Om Finnsenderen.no

  • Finnsenderen.no drives av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i samarbeid med norske mobil- og kringkastingsoperatører. Den viser en oversikt over plassering av alle senderpunkter for kringkasting og offentlig mobiltelefoni som er satt i drift.
  • Tjenesten oppdateres kvartalsvis, den er veiledende og baserer seg på innsendte data fra aktørene. Nkom tar ikke ansvar for eventuelle følger av unøyaktigheter.
  • Finnsenderen.no viser ikke dekning for mobil- eller kringkastingsnettene. Informasjon om dekning finner du på mobil- og kringkastingsoperatørenes nettsteder. Se under menypunktet dekningsutfall mobiltelefoni.
  • I nødsituasjoner kan du ringe nødnummeret 112 selv om det ikke er dekning i mobilnettet ditt, så lenge du er i dekningsområdet til et annet mobilnett. Det kan hende at du må ta ut SIM-kortet før du ringer 112.
  • Du kan lese mer om funksjonaliteten til nettstedet Finnsenderen.no under menypunktet veiledning, som du finner lengst til høyre øverst på siden Finnsenderen.no. I samme menylinje velger du type sender som ønskes lokalisert. For å finne basestasjoner til telefoni, velges menypunktet mobil lengst til venstre. Basestasjonene vises som blå punkter på kartet. Merk at du må zoome inn til et visst nivå for å se punktene. Tallet i midten av det blå geopunktet viser antall operatører som har basestasjon på stedet.

Dekningsutfall mobiltelefoni

Via lenken under finner du Telias oversikt over dekningsutfall i sanntid.

Lenke til Telia dekningsutfall

Telenor har ikke tilsvarende oversikt over dekningsutfall for sine basestasjoner. For å finne lokaliseringen til basestasjoner for mobiltelefoni, se under menypunktet "Oversikt basestasjoner og sendere".

Hva du bør gjøre i tordenvær

Fine sommerdager kan plutselig snu om til kraftig regn, lyn og torden. Det elektroniske utstyret i hjemmet tilhører gruppen som ikke er spesielt glad i denne type sommervær. Det kan være direkte farlig for TV-apparater, dekodere, PCer, alarmer og hvitevarer. Lynnedslag fører da også hvert år til store materielle skader. Det er heldigvis svært sjelden at mennesker blir alvorlig rammet.

Fra SINTEF-magasinet Gemini sakser vi forskernes egne tips til hva man bør gjøre – og hva man ikke bør gjøre – i tordenvær. Listen nedenfor er utarbeidet av energiforskerne Oddgeir Rokseth og Frank Dahlslett:

Her er forskernes tordentips
  1. Ikke bad når det lyner
    Ifølge forskerne kan et lyn som treffer vann fordele strøm på flere tusen ampere i vannet. De anbefaler heller ikke bad i badekar, ettersom lynnedslag kan følge vannledningene i huset.
  2. Du er trygg i bilen
    Bilens karosseri vil sørge for at et lynnedslag føres videre til bakken, og ikke til kroppen din. Dette fordi karosseriet vil fungere som et såkalt faradaybur*. El-biler skal være like sikre som vanlige biler.
    Ifølge SINTEF har et hus delvis samme effekt, men de opplyser at betongbygg er tryggere enn trehus i tordenvær.

    *Les mer om faradaybur via lenken under:
    Lenke til tekst om faradaybur
  3. Koble ut TV-en og andre "dingser"
    Selv om lynet ikke slår ned akkurat hos deg, kan nedslag andre steder føre til overspenning i strømnettet som ditt hus er koblet til. Derfor anbefaler forskerne at du drar ut støpselet til TV-en. Ikke fordi det er farlig å se på TV når det lyner, men fordi elektronikken i fjernsynet kan bli ødelagt. Trekk også ut støpselet på andre elektriske apparater som ikke må være tilkoplet strøm*.

    *Har du følsomt elektronisk utstyr som ikke tåler avbrudd i strømforsyningen? Da bør du investere i egne løsninger. Ta kontakt med din PC- eller TV-forhandler og spør hva de anbefaler av utstyr for ditt behov.
  4. Bruk mobiltelefon
    Fasttelefon er ikke å anbefale i tordenvær, fordi eventuell overspenning kan følge elektriske ledninger og ende i røret. Bruk derfor en mobiltelefon hvis du skal ringe – en mobiltelefon som ikke er koblet til laderen.
  5. Ikke søk ly under store trær
    SINTEF-forskerne opplyser at det er større risiko for at lynet slår ned i objekter som rager høyt i landskapet, som trær. Det kan derimot være en fordel om klærne du har på deg blir våte. Vannet kan nemlig gjøre at et lynnedslag følger fukten i klærne i stedet for å gå inn i kroppen din.
  6. Unngå åpne sletter
    Hvis hodet ditt er det høyeste punktet i nærheten, øker det sjansen for at lynet slår ned i deg. SINTEF anbefaler dessuten å legge ned golfkøller, paraplyer og andre metallgjenstander.
  7. Installer overspenningsvern
    Er du redd for skader på elektrisk utstyr i huset ditt, kan du installere overspenningsvern* i sikringsskapet. Noen typer overspenningsvern kobles mellom stikkontakten og strømledningen til utstyret du vil beskytte.

    * Det var først i 2010 det ble vanlig å montere dette i sikringsskapet i boliger. Sjekk derfor om du har dette på plass. Skader etter overspenninger er ofte store og tydelige, men det kan også være mindre skader som ikke oppdages med det første. Det kan føre til mer alvorlig skade, varmgang og branntilløp på et senere tidspunkt.
  8. Trekk ut internettkabelen
    Modem er ifølge SINTEF svært sårbare for lynnedslag. Det anbefales at du trekker ut Internettkabelen i tillegg til strømkabelen.
  9. Søk dekning på fjelltur
    Forskerne medgir at det handler mest om flaks eller uflaks om du blir truffet av lyn hvis du er på tur i fjellet. Deres råd er likevel å søke ly, og gjerne trekke ned til lavereliggende strøk.
  10. Legg deg ned i båt
    Er du i båt, bør du prøve å komme deg til land hvis du har mulighet til det. SINTEF anbefaler ellers at du ikke holder i masta, hvis båten har det, ettersom det er båtens høyeste punkt. Det tryggeste er etter sigende å legge seg ned i båten eller gå ned i kabinen.
Hvor langt unna er lynet?

I tordenvær kan du nokså enkelt finne ut hvor langt unna lynnedslagene er ved å lytte og observere. Dersom det tar tre sekunder fra du ser lysglimtet etter et lyn til du hører tordenbraket, vil det si at nedslaget er cirka én kilometer unna.

Forklaringen er at lyden av braket beveger seg med 333 meter i sekundet. Hvis det tar seks sekunder fra du ser et lyn til du hører braket, vil det følgelig være omtrent to kilometer unna.

Via lenken under kan du klikke deg inn på værradar for Norge som også viser registrert lynaktivitet.

Lenke til værradar med lyndata

Her melder du fra om trevelt over Telenors kabelnett

Dersom du observerer trevelt over linjer eller skader på kabelnett, anmoder Telenor om at dette rapporteres inn. Det kan du gjøre via lenken under, i menypunktet «Meld inn skade på Telenors nett».

Lenke til Telenor «Meld inn skade»

Disse skadene kan meldes inn:

  • Trær over linjen / fare for Telenors linjenett
  • Funn av ukjent kabel / kabelpåvisning under graving der kart fra gravemelding benyttes
  • Observerte skader på Telenors kabler (påkjørsel / graveskade / hærverk mv)
  • Observert slakk eller stram kabel hos Telenor
  • Jeg / vi har skadet Telenors kabel / utstyr
  • Anmodning om å fjerne infrastruktur som er til fare for liv og helse

Brannforebygging i hjemmet

De fleste husstander har i dag ett eller flere brannslukkingsapparat. Mange har også branntepper liggende på et lurt sted, og de fleste hjem har opptil flere røykvarslere. Men den dagen det er bruk for slukkeapparat eller brannteppe, vet alle hvor de finner det? Og ikke minst; vet alle hvordan utstyret brukes?

Med jevne mellomrom, og minimum én gang i året, bør alle i husstanden delta på en felles beredskapsøvelse. Følgende bør da gjennomgås:

  • Hvor finner jeg brannslukkingsapparat og brannteppe?
  • Hvordan brukes et brannteppe? (Se veiledning på brannteppet).
  • Er brannslukkingsapparatet i orden? (Sjekk trykkmåleren, og snu apparatet opp ned et par ganger for å høre om pulveret flyter som det skal).
  • Hvordan brukes brannslukkingsapparatet? (Se veiledning på apparatet).
  • Sjekk at alle røykvarslerne i huset virker? Legg gjerne opp til at dagen man øver beredskap i hjemmet også er dagen for å skifte batteri i røykvarslerne.
  • Hva er boligens rømningsveier i tilfelle brann?
  • Test alternative rømningsveier (f.eks. brannstige e.l.).
  • Avtal møtested utenfor huset.
  • Hvor er hovedstoppekranen?
  • Er alle kjent med eget sikringsskap?
  • Sørg for å utbedre feil og mangler som avdekkes.

Begynner det å brenne, må hele familien spille på lag. Det er derfor viktig at man snakker sammen om hva man skal gjøre dersom en brannsituasjon skulle oppstå. Legg en plan slik at alle på forhånd vet hva de skal gjøre.

Dersom dere er to eller flere voksne: Avtal hvem av dere som tar seg av hvilket barn. Det kan være livreddende å ha snakket om disse tingene.

Ladere og skjøteledninger

Her følger noen gode råd om bruk av mobilladere og skjøteledninger:

  • Ikke lad mobiltelefoner og / eller nettbrett om natten.
  • Trekk ladere som ikke er i bruk ut av støpselet.
  • Ladere med ledningsbrudd eller andre defekter må byttes ut.
  • Ikke bruk andre ladere enn de som er beregnet på utstyret. En iphone-lader er for eksempel ikke dimensjonert for å lade et nettbrett, og da kan det gå varmgang i laderen.
  • Minimaliser bruken av skjøteledninger, og sjekk de som er i bruk for skader og varmgang.
Komfyrvakt redder liv

Plakat som benyttes under komfyrvaktkampanjenPå landsbasis rykket brannvesenet i 2017 ut til 3344 boligbranner i Norge. Hele 1516 av disse var branner eller branntilløp på komfyren. Komfyren er hjemmets klart største brannkilde. En komfyrvakt kan redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk.

Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger, og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos flere elektronikkbutikker, i en rekke kjøkkenbutikker og i nettbutikker.

Slik fungerer komfyrvakten

Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter, og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

Via lenken under kan du lese mer om komfyrvakt.

Lenke til sikkerhverdag.no

I tilfelle brann

Tre viktige ord i tilfelle brann: «Redde, varsle, slukke».

HUSK: Barn skal ikke slukke brann og de skal heller ikke ta med seg ting ut hvis det brenner.

1. Redde

Sørg for at alle som oppholder seg i boligen kommer seg trygt ut. Lukk dører og vinduer. Gå til møteplassen dere på forhånd er blitt enige om.

Bruk aldri heis når det brenner.

2. Varsle

Varsle brannvesenet på nødnummer 110. Oppgi nøyaktig adresse til bygningen som brenner.

3. Slokke

Dersom brannen ikke er blitt for stor, forsøk å slukke med husbrannslange eller brannslukkingsapparat, men utsett ikke deg selv for fare. Bruk aldri vann på elektriske installasjoner (sikringsskap mv.) eller på brennende fett, eksempelvis smult.

Husk at det trengs tre ting for å starte en brann: Luft, brennbart materiale og varme. Fjerner du en av disse slukker du brannen. Steng derfor dører og vinduer og forsøk å lukke brannen inne. Når det er tomt for oksygen vil flammene dø ut.

Ved brann i eksempelvis smult eller annen type fett på komfyren, kan du kvele flammene ved å bruke brannteppe. Et brannteppe bør alltid være plassert i nærheten av komfyr.

Pass deg for inhalering av røyk

En av de vanligste dødsårsakene ved brann er røykforgiftning, så kom deg derfor ut så fort som mulig. Ettersom røyken stiger oppover bør du krype langs gulvet siden det er mer oksygen der. Hvis det i tillegg er mørkt kan du bruke veggen som retningshjelp til nærmeste utgang.

Nødnummer og legevakt

  • Brann: 110
  • Politi: 112 (virker også fra låst mobil og i EU- / EØS-land)
  • Ambulanse: 113
  • Nasjonalt legevaktnummer: 116 117

Ring nødnummer 112 fra låst mobil

Det er kun nødnummer 112 det er mulig å ringe fra låst mobil. 112 virker også fra mobil uten SIM-kort, eller dersom du mangler penger på kontantkortet eller ikke har mobildekning fra din operatør. Forutsetningen for å kunne ringe er imidlertid at det finnes operatører med mobildekning i området.

Ringer du 112 i Norge, kommer du først til politiet, som eventuelt kan videreformidle samtalen til 110 eller 113, og i bestemte situasjoner har du bedre mulighet til å komme frem ved å ringe 112.

  • Nødnummer 112 kan også benyttes som nødnummer ved reise i alle EU- / EØS-land.

Årsaken til at 112 har fått fortrinnsrett er at mobiltelefonene inneholder en programvare som kalles Emergency Call Setup. Denne sørger for at det er mulig å ringe 112 selv om du skulle mangle mobildekning fra din operatør, eller at SIM-kortet ikke virker. Denne programvaren gjenkjenner bare nummeret 112, så derfor er dette nødnummeret helt klart det du bør forsøke dersom du trenger rask hjelp.

Nødnumrene 110 og 113 blir av mobiltelefonen betraktet som ordinære telefonnumre, og vil derfor ikke fungere på samme måte som 112.

Hjertestartere og førstehjelp

Det finnes flere hjertestartere tilgjengelig i Lyngdal. Vi har laget en egen informasjonsside med oversikt over disse. På den siden finner du også nedlastbart PDF-dokument med informasjon om hvor hjertestarterne er plassert, og nødvendig kontaktinfo. Her har vi også lagt ut nyttig informasjon om førstehjelp.

Lenke til infoside om hjertestartere og førstehjelp

Nødplakat

En nødplakat har all informasjonen nødetatene trenger for å finne fram når du trenger rask hjelp. Nødplakaten skrives ut og henges opp hjemme og andre steder du jevnlig oppholder deg, eksempelvis på hytta. Via lenken under finner du mer informasjon om nødplakat og hvordan du med noen få tastetrykk enkelt lager din egen.

Lenke til Kartverket nødplakat

Kriseinformasjon

Kriseinfo.no er en nettportal som formidler viktig informasjon fra myndighetene til befolkningen før, under og etter kriser.

Lenke til portalen kriseinfo

Sist oppdatert: 25. oktober 2018