Godt besøkt fagdag og kick off for TryggEst

Deltagerne på fagdagen var i hovedsak kommunalt ansatte, men også frivillige var representert. Blant annet eldrerådet, som i kulissene hjalp til med praktiske gjøremål. I pausene serverte de kaffe, te, og frukt.

Dagen ble innledet med en varm velkomst fra demenskoordinator Anne Låtveit og leder for operativt TryggEst- team, Anja Cecilie Bauge Ødegård. De ble etterfulgt av virksomhetsleder for Habilitering, Marie Seland, og SLT-koordinator Camilla Buch Vidringstad som orienterte om det forebyggende arbeidet i Lyngdal kommune.

Også ordfører Unni Nilsen Husøy var hjertelig til stede, og berømmet i sin hilsen initiativet som er blitt tatt for å få på plass TryggEst i Lyngdal. Som den andre kommunen i Lister.

Kulturelle innslag bidro til å løfte stemningen, med en hjertevarmende fremføring av sangen «Vi bygger hus» fra «Kamilla og Tyven», framført av Ann-Kristin Egedal Stuestøl fra Sound of Happiness. Etterpå engasjerte hun hele salen i en munter «Blimeddans», som understreket det viktige budskapet om fellesskap og samhold.

• Sentralt på denne dagen var den offisielle lanseringen av TryggEst-telefonnummeret: 418 68 989.

Det ble kunngjort akkompagnert av konfetti og jubel fra alle deltakerne.

Mye bak fasaden

Første foredragsholder var Michael Cruz, seniorrådgiver fra Bufdir, som ga deltakerne et innblikk i TryggEst. Sokneprest Sverre Elgvin Lied delte erfaringer fra Lyngdal, under tittelen «Det finnes mye bak fasaden».

Sapna Sharma og Øyvind Dåsvatn, spesialrådgivere ved De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), tok opp følgende tema:

• Hva er vold? Fenomenforståelse med eksempler fra praksis og utfordringer
• Eldre og selvmord, tør vi å snakke om det?
• Avvergingsplikt og taushetsplikt (les mer om dette her: Lenke til www.plikt.no )

Anja Cecilie Bauge Ødegård orienterte om VIP-programmet, et voldsforebyggende initiativ med mål om å gi mennesker med intellektuell funksjonsnedsettelse innsikt til å forstå egne følelser, evne til å sette grenser og forstå hva som er vold og overgrep. Hun oppfordret flere til å bli med.

TryggEst i praksis

Demenskoordinator Anne Låtveit avsluttet dagen med å presentere hvordan TryggEst vil fungere i praksis, med spesielt søkelys på den operative telefontjenesten.

– Det er fire personer i et operativt-team som bemanner TryggEst-telefonen mandag til fredag fra kl. 9 til 14. Alle som betjener telefonen arbeider andre steder i kommunen og kan derfor være opptatt med andre ting når telefonen ringer. Men den som ringer blir ringt opp igjen så fort en fra det operative teamet er ledig, eventuelt neste virkedag dersom det ringes utenfor åpningstidene, sa Låtveit og presiserte at TryggEst ikke er en nødtelefon, og at noe ventetid derfor må kunne regnes med.

– Dagen representerte et viktig skritt mot et tryggere og mer inkluderende Lyngdal. TryggEst-initiativet vil være en verdifull ressurs for å styrke vernet av sårbare grupper og forebygge vold og overgrep i regionen, oppsummerer Anne Låtveit, og legger til at fagdagen markerer startpunktet for et framtidig samarbeid mellom offentlige instanser, frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet som helhet.

Fakta om TryggEst

• TryggEst innebærer ikke noen ny oppgave for kommunen, men er en ny måte å jobbe på for å ivareta rettssikkerheten til risikoutsatte og sårbare voksne mennesker, og som strekker seg utover den oppmerksomheten kommunen plikter å ha mot egne tjenestemottagere.
• TryggEst-modellen, som er utviklet av Bufdir, er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om vold og overgrep, og omfatter alle risikoutsatte voksne i kommunen. Det kan være på grunn av høy alder, sykdom, nedsatt funksjonsevne, mennesker med demens, rusutfordringer, psykiske helseplager eller annet.
• Kommuner som tidligere har fanget opp få slike saker, har fått en kraftig økning i antall henvendelser etter at TryggEst-modellen ble tatt i bruk. I flere av pilotkommunene har de erfart en seksdobling av antall avdekkede volds- og overgrepssaker.
• Lyngdal er den andre av Lister-kommunene som nå oppretter et eget TryggEst-team. Fra før finnes tilbudet i Flekkefjord kommune.

Eksempel på saksgang

• TryggEst mottar en henvendelse på telefon 418 68 989. Får informasjon om situasjonen og om hva melder ønsker hjelp til.
• Informasjon til melder om hva TryggEst kan hjelpe med.
• Vurdere hvilken kompetanse som trengs for å jobbe med henvendelsen, og hvem i teamet som skal involveres (og i hva). Finnes kompetansen internt i TryggEst-teamet, eller skal annen intern eller ekstern kompetanse kontaktes?
• Aktivitetsprioritering av hvordan henvendelsen skal håndteres internt («bør-», «må-, «akutt-» eller «ingen»-sak).
• Gi råd og veiledning i en vurdering av om politiet skal kontaktes. TryggEst kan bistå ansatte med å gjøre risikovurderinger, vurdere avvergingsplikt eller nødverge.
• Samtale med den utsatte. Beslutningsstøtte og styrkebasert veiledning til den utsatte.
• Trygghetsskapende tiltak for den utsatte (personlig sikkerhetsplan, endringer i bolig, mer bistand).
• Midlertidig eller akutt nytt bosted (korttidsplass på sykehjem, krisesenter, private løsninger mv.).
• Eventuell anmeldelse.
• Bistand til konflikthåndtering (familievernkontor, konfliktråd).
• Veiledning av personalgruppen.
• Initiering av hjelp til utøver (behandling, sinnemestring).
• Melding til statsforvalteren (eksempelvis dersom verge er utøver av økonomiske overgrep).
• Evaluering av tiltak.
• Sluttrapportering og begrunnelse for avslutning av saken.

Hva betyr TryggEst?

TryggEst er satt sammen av to ord: Trygg + Est, der est er hentet fra latin og betyr «å være». Betydningen av TryggEst er altså å være trygg. I tillegg uttales det tryggest, som er superlativ-formen av adjektivet trygg. Altså den sterkeste graden av å være trygg.

TryggEst skal blant annet sikre:

• at saker ikke blir oversett eller glemt
• lik behandling uavhengig av bostedskommune
• større grad av forutsigbarhet både i kommunen og hos den utsatte
• færre følgeskader som vil kreve omfattende behandling og tjenester
• bedre livskvalitet for den utsatte
• større trygghet for dem som mottar tjenester
• bedre oppfølging av den utsatte
• bedre evaluering og læring av saker
• bedre medvirkning i egen sak for den utsatte

– Det å bli utsatt for vold av noen som står deg nær er veldig vanskelig og sårt å fortelle om. Når volden blir avdekket handler det om å finne løsninger som gjør at personen ikke utsettes for nye overgrep. Brukermedvirkning er viktig i TryggEst. Det er den utsatte som styrer sin egen sak, og det er et sentralt perspektiv. For noen eldre kan det for eksempel føles verre å risikere å miste kontakten med familiemedlemmer som utsetter dem for økonomiske overgrep og trusler, enn å leve med krenkelsene. TryggEst kan bidra til å finne løsninger, sier Anne Låtveit.

Aktuelle lenker

Via lenkene under kan du lese mer om TryggEst og laste ned informasjonsbrosjyre:

Lenke til tryggest.no

Lenke til infobrosjyre

Lenke til Bufdir

Lenke til RVTS region sør

Lenke til plikt.no

Lenke til VIP-programmet

Det politiske utvalget for helse og velferd ble i møtet tirsdag 5. mars orientert om TryggEst. Den kan du spille av via lenken under. NB! Det er kun lyd og ingen bilder på dette opptaket:

Lenke: TryggEst-orientering 05.03.24