Strategikonferansen er en årlig arena der kommunen reiser de langsiktige spørsmålene. Hva må prioriteres? Hva kan gjøres annerledes? Hvilke grep må til for å sikre gode tjenester også i årene som kommer? Strategikonferansen handler om viktige veivalg for en kommune med strammere handlingsrom.
Fakta: Strategikonferansen 2026
- Arrangert torsdag 23. april i kommunestyresalen, Lyngdal rådhus
- Deltakere: Folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte
- Program: innledning v/kommunedirektør, sektorvise utfordringer, løypemeldinger og beredskap
Torsdag 23. april samlet folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte seg i kommunestyresalen på Lyngdal rådhus til årets strategikonferanse. Målet var å synliggjøre kommunens utfordringsbilde, og drøfte mulighetsrommet, som innspill til prioriteringene i arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett.
«Vi står i en skvis»
Kommunedirektør Kjell Olav Hæåk innledet konferansen med å peke på at Lyngdal, som resten av Kommune-Norge, står i et kontinuerlig og økende press mellom høye forventninger og krevende utviklingstrekk, samtidig som det økonomiske handlingsrommet er begrenset.
Deltakerne ble fra starten av konferansen invitert inn i to korte Menti-øvelser. Disse ga et tydelig opplevd bilde av hva som har preget kommunen de siste årene, og hva man håper å få mer kraft til fremover.
- Størst fokus i 2020–2025: «Økonomi», «sykefravær» og «effektivisering» kom tydelig fram i ordskyen.
- Fram mot 2035, hva bør prioriteres? «Skole», «eldre» og «næringsutvikling» vokste fram som de mest prioriterte satsingsområdene.
Kommunedirektøren oppsummerte med et ønske om at det framover må bli mindre nødvendig å ha hovedfokus på økonomi, og heller mer rom for strategisk utvikling. Samtidig utfordret han de folkevalgte til å reflektere over en krevende balanse: Oppvekstsektoren er politisk styrt til å være «uendret», mens Helse og velferd opplever vedvarende press. Med synkende barnetall og økende andel eldre begrenser dette handlingsrommet for nødvendige omstillinger, samtidig som kommunen må opprettholde økonomisk balanse.
I den politiske runden som fulgte var flere inne på at Lyngdal på mange måter «ser ut til» å ha orden i økonomien, samtidig som kommunen må forberede seg på strukturelle endringer.
Flere pekte særlig på betydningen av:
- Flere arbeidsplasser og bedre tilrettelegging for næringsliv
- Stabil styring og forutsigbarhet
- Attraktive boligtomter både i nord og sør
- Mer aktiv dialog med investorer og næringsdrivende om mulighetsrom, blant annet foreslått gjennom et «boligforum»
Færre elever – samme forventninger?
Eldrebølge og «yngrebølge»
Kommunalsjef for Helse og velferd, Ingunn Skretting, beskrev en sektor som står i en «kontinuerlig spagat». Det handlet om økte forventninger, stramme økonomiske rammer, mer rapportering, nye lovkrav, og et stort trykk på de ansatte. Hun pekte på høy turnover, særlig blant mellomledere, og løftet fram et viktig poeng i tillegg til den varslede eldrebølgen:
– Vi står ikke bare overfor en eldrebølge, men også en «yngrebølge». Stadig flere barn og unge med utfordringer er ressurskrevende brukere.
Skretting viste videre til at dersom sektoren skal levere tjenester på dagens nivå fram mot 2040, vil det kreve 119 flere ansatte. Hun berømmet samtidig samarbeidet med pårørende og frivillige: – Vi kunne ikke klart oss uten.
Avløpskrav fram mot 2030
Kommunalsjef Svein Jarle Haugland, Plan og teknisk, pekte i sin gjennomgang på tre hovedtemaer:
- Beredskap
- Veivedlikehold
- Bygge- og vedlikeholdsprosjekter
Han la vekt på at mange samtidig pågående store prosjekter i seg selv er positivt, men at det presser sektorens kapasitet og ressurser. Lyngdal kommune kommer heller ikke unna EUs avløpsdirektiv, som innebærer økte rensekrav fram mot 2030. Dagens renseanlegg i Holmsundet oppfyller ikke en gang dagens rensekrav, og drives derfor på dispensasjon. Også mindre renseanlegg, som på Konsmo og Byremo, vil sannsynligvis måtte oppgraderes for å innfri EUs avløpsdirektiv. Det nye renseanlegget i Holmsundet, som etter planen skal være operativt innen 2030, skal være energinøytralt og kunne driftes av kun én person.
Alle foto: Ole Åsmund Brattfjord, Lyngdal kommune
«Løypemeldinger»
En programpost på strategikonferansen var kalt «løypemeldinger» fra sektorene. Her ble det gitt en kort statusrapport på flere politisk vedtatte utredninger. Blant sakene var utredning av økonomiske konsekvenser ved samling av administrative tjenester, som i dag er fordelt på Lyngdal rådhus, Konsmo kommunehus og Postgården i Stasjonsgata. Etter tydelig signal fra formannskapet 12. mars i år om at det ikke er aktuelt å flytte administrasjon fra Konsmo, ble det på konferansen ikke reist motforestillinger til dette, og videre utredning ble derfor skrinlagt.
I løypemeldingen om elevtallsutvikling ble det blant annet pekt på behovet for en felles base for elever med særskilte behov. Den største utfordringen knyttet til dette, ifølge kommunalsjef Bente Ingebretsen, er å finne egnet bygningsmasse. Ila D. Patel, Arbeiderpartiet, minnet da om at det finnes ledig kapasitet i Lyngdal nord.
«Totalforsvarsåret 2026» og tilfluktsrom
Avslutningsvis var temaet samfunnssikkerhet og beredskap, med blant annet fokus på «Totalforsvarsåret 2026». Stabsleder Ronny Bjørnevåg og beredskapskoordinator Birger Abrahamsen orienterte om øving, evaluering, etablering av kommunalt beredskapsråd, samarbeid i Lister-regionen og avtaler med Røde Kors og Radio Lyngdal. Det siste blant annet knyttet til muligheten for innbyggervarsling via FM-nettet.
I denne sekvensen var de folkevalgte særlig opptatt av hvor mange tilfluktsrom det er i Lyngdal kommune, og hvor disse befinner seg. Johan Ekeland, Ap, var en av flere som hadde fått innbygger-henvendelser om dette.
Bjørnevåg og Abrahamsen presiserte at beliggenhet er gradert informasjon, men opplyste offentlig tilgjengelig fakta: Lyngdal har 40 private og ett offentlig tilfluktsrom.
Eksempelvis vil et bomberom på en skole karakteriseres som privat tilfluktsrom, siden det er forbeholdt de som til daglig bruker og befinner seg i bygget. De til sammen 41 tilfluktsrommene, av ulik størrelse, har en samlet kapasitet på 3840 plasser. Noe som tilsvarer en dekningsgrad i Lyngdal på 35 prosent. Ved en hendelse er det Sivilforsvarets ansvar å organisere og koordinere drift av tilfluktsrom.
Utfyllende informasjon om beredskap og egenberedskap finner du via lenkene under:
«Vi har fått det vi bestilte»
Ordfører Unni Nilsen Husøy avsluttet konferansen med å understreke at bestillingen til administrasjonen ikke var «en kveld med opplisting av alt som er bra», men en tydelig beskrivelse av utfordringsbildet, og det fikk deltakerne.
Hun la til at strategikonferansen er en uformell politisk arena der saker løftes med mål om å få til det beste for innbyggerne, uavhengig av politisk farge. Hun berømmet administrasjonen for den innsikten som ble delt, samtidig som hun minnet om hvor viktig det er å også huske på alt det positive som skjer i Lyngdal, ikke minst innenfor frivilligheten.