For this information in english or other languages, choose from the language menu on the top of the page.
Om å ta ansvar
Uforutsette hendelser, ulykker og utfordringer som langvarig strømbrudd eller isolasjon på grunn av ekstremvær, kan på kort tid snu opp ned på hverdagen vår. Spørsmålet du som innbygger må stille deg er i hvor stor grad du er forberedt på å takle uforutsette hendelser? For selv om kommunen har et overordnet og lovfestet ansvar for innbyggernes sikkerhet, er det mye man også må og bør ta ansvar for selv. Det vil være situasjoner der strømmen kan bli borte, det kan bli kaldt, telefonen din kan slutte å virke, og måten vi lever på kan plutselig bli helt annerledes. Kanskje vil du ikke kunne få hjelp så fort som du måtte ønske. Egenberedskap handler om å sørge for at man er i stand til å ta vare på seg selv og sine mens en hendelse pågår. Kanskje over flere dager. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer alle til å ha et reservelager av det man er aller mest avhengig av. Både mat, vann og varmekilder.
Når det gjelder ekstremvær viser utviklingen at været blir varmere, våtere og villere. Med de konsekvenser dette får. Egenberedskap handler derfor også om å sikre sine verdier og å forebygge skader.
I menypunktene under finner du nyttig informasjon om god egenberedskap
Dette bør du tenke på
GENERELL EGENBEREDSKAP
Mange typer katastrofer og alvorlige hendelser krever beredskap, men sjelden egne tilfluktsrom. Du er godt beskyttet i ditt eget hjem hvis du har forberedt deg ved å følge myndighetenes råd for egenberedskap. Se lenken under. Det anbefales å skrive denne brosjyren ut.
HUSKELISTE VED EKSTREMVÆR
Når Meteorologisk institutt sender ut et obs-varsel eller varsler om ekstreme værforhold, bør man så snart som mulig ta sine forholdsregler og gjennomføre risikodempende tiltak der man har muligheten til det. Det vil for eksempel være lurt å til enhver tid ha en sats med stearinlys, fyrtøy, lommelykter, batterier mv i boden. Plutselig en dag kommer det til nytte. Ha også i tankene at drikke er viktigere enn mat!
Ekstremvær kan være fascinerende å se på, men vær varsom. Ikke utsett deg eller andre for risiko ved å oppsøke utsatte områder under uvær. Det sikreste er å oppholde seg innendørs til uværet har lagt seg.
Tiltaksliste:
Man bør på forhånd lage seg en egen huskeliste for tiltak. En slik liste kan blant annet inneholde følgende:
- I tilfelle langvarig strømutfall er det som ovenfor nevnt smart å alltid ha liggende stearinlys, fyrtøy, lommelykter, friske batterier mv. lett tilgjengelig i boden, eller i en egen "beredskapsskuff". Har jeg / vi det på plass?
- Har du sikret deg med alternativ oppvarming? Dersom du ikke har mulighet for vedfyring bør du skaffe deg en gassovn (husk også gass).
- Sørg for å topplade mobiltelefoner / nettbrett mens du fortsatt har strøm. Har du nødladere så pass på at også disse er fulle / operative.
- Ha en batteriradio tilgjengelig.
- Ved utfall av strøm og / eller telenett, så husk på naboene dine. Sjekk at de har det greit.
- Sikre deg og dine med drikkevann for minst et døgn. Hver person trenger rundt 2 liter væske per døgn. Vann fra usikker kilde må kokes før det kan drikkes!
- Ta også vare på brukt vann. Kan brukes til toalettet.
- Boksmat har tilnærmet ubegrenset holdbarhet, og kan sammen med tørrmat oppbevares lenge uten å bli ubrukelig. Det er smart å ha et lite lager med hermetikk og tørrmat i boden – men husk å bytte ut lageret med jevne mellomrom.
- Sørg for å ha gassbluss og gass tilgjengelig, til matlaging og eventuell vannkoking.
- Har du førstehjelpsutstyr på plass?
- Sørg også for å ha noe kontanter tilgjengelig.
Og hva med utendørs?
- Er båten skikkelig fortøyd / sikret mot velt?
- Er trampolinen i hagen, utemøblene eller andre løse gjenstander tilstrekkelig sikret?
- Er takrennene renset?
Og hvordan står det til med førstehjelpskunnskapene? Lær deg førstehjelp, og repeter jevnlig!
Via knappelenken under kan du lese mer om førstehjelp.
Lenke: Hjerte- og lungeredning
NÅR DET TORDNER
Fine sommerdager kan plutselig snu om til kraftig regn, lyn og torden. Det elektroniske utstyret i hjemmet tilhører gruppen som ikke er spesielt glad i denne type sommervær. Det kan være direkte farlig for TV-apparater, dekodere, PCer, alarmer og hvitevarer. Lynnedslag fører da også hvert år til store materielle skader. Det er heldigvis svært sjelden at mennesker blir alvorlig rammet.
Fra SINTEF-magasinet Gemini sakser vi forskernes egne tips til hva man bør gjøre – og hva man ikke bør gjøre – i tordenvær. Listen nedenfor er utarbeidet av energiforskerne Oddgeir Rokseth og Frank Dahlslett:
Her er forskernes tordentips
- Ikke bad når det lyner
Ifølge forskerne kan et lyn som treffer vann fordele strøm på flere tusen ampere i vannet. De anbefaler heller ikke bad i badekar, ettersom lynnedslag kan følge vannledningene i huset. - Du er trygg i bilen
Bilens karosseri vil sørge for at et lynnedslag føres videre til bakken, og ikke til kroppen din. Dette fordi karosseriet vil fungere som et såkalt faradaybur*. El-biler skal være like sikre som vanlige biler.
Ifølge SINTEF har et hus delvis samme effekt, men de opplyser at betongbygg er tryggere enn trehus i tordenvær.
*Les mer om faradaybur via lenken under:
Lenke til tekst om faradaybur - Koble ut TV-en og andre "dingser"
Selv om lynet ikke slår ned akkurat hos deg, kan nedslag andre steder føre til overspenning i strømnettet som ditt hus er koblet til. Derfor anbefaler forskerne at du drar ut støpselet til TV-en. Ikke fordi det er farlig å se på TV når det lyner, men fordi elektronikken i fjernsynet kan bli ødelagt. Trekk også ut støpselet på andre elektriske apparater som ikke må være tilkoplet strøm*.
*Har du følsomt elektronisk utstyr som ikke tåler avbrudd i strømforsyningen? Da bør du investere i egne løsninger. Ta kontakt med din PC- eller TV-forhandler og spør hva de anbefaler av utstyr for ditt behov. - Bruk mobiltelefon
Fasttelefon er ikke å anbefale i tordenvær, fordi eventuell overspenning kan følge elektriske ledninger og ende i røret. Bruk derfor en mobiltelefon hvis du skal ringe – en mobiltelefon som ikke er koblet til laderen. - Ikke søk ly under store trær
SINTEF-forskerne opplyser at det er større risiko for at lynet slår ned i objekter som rager høyt i landskapet, som trær. Det kan derimot være en fordel om klærne du har på deg blir våte. Vannet kan nemlig gjøre at et lynnedslag følger fukten i klærne i stedet for å gå inn i kroppen din. - Unngå åpne sletter
Hvis hodet ditt er det høyeste punktet i nærheten, øker det sjansen for at lynet slår ned i deg. SINTEF anbefaler dessuten å legge ned golfkøller, paraplyer og andre metallgjenstander. - Installer overspenningsvern
Er du redd for skader på elektrisk utstyr i huset ditt, kan du installere overspenningsvern* i sikringsskapet. Noen typer overspenningsvern kobles mellom stikkontakten og strømledningen til utstyret du vil beskytte.
* Det var først i 2010 det ble vanlig å montere dette i sikringsskapet i boliger. Sjekk derfor om du har dette på plass. Skader etter overspenninger er ofte store og tydelige, men det kan også være mindre skader som ikke oppdages med det første. Det kan føre til mer alvorlig skade, varmgang og branntilløp på et senere tidspunkt. - Trekk ut internettkabelen
Modem er ifølge SINTEF svært sårbare for lynnedslag. Det anbefales at du trekker ut Internettkabelen i tillegg til strømkabelen. - Søk dekning på fjelltur
Forskerne medgir at det handler mest om flaks eller uflaks om du blir truffet av lyn hvis du er på tur i fjellet. Deres råd er likevel å søke ly, og gjerne trekke ned til lavereliggende strøk. - Legg deg ned i båt
Er du i båt, bør du prøve å komme deg til land hvis du har mulighet til det. SINTEF anbefaler ellers at du ikke holder i masta, hvis båten har det, ettersom det er båtens høyeste punkt. Det tryggeste er etter sigende å legge seg ned i båten eller gå ned i kabinen.
Hvor langt unna er lynet?
I tordenvær kan du nokså enkelt finne ut hvor langt unna lynnedslagene er ved å lytte og observere. Dersom det tar tre sekunder fra du ser lysglimtet etter et lyn til du hører tordenbraket, vil det si at nedslaget er cirka én kilometer unna.
Forklaringen er at lyden av braket beveger seg med 333 meter i sekundet. Hvis det tar seks sekunder fra du ser et lyn til du hører braket, vil det følgelig være omtrent to kilometer unna.
Via lenken under kan du klikke deg inn på siden til Meteorologisk Institutt som viser registrert lynaktivitet i sanntid, og siste 24 timer.
BRANNFOREBYGGING HJEMME
De fleste husstander har i dag ett eller flere brannslukkingsapparat. Mange har også branntepper liggende på et lurt sted, og de fleste hjem har opptil flere røykvarslere. Men den dagen det er bruk for slukkeapparat eller brannteppe, vet alle hvor de finner det? Og ikke minst; vet alle hvordan utstyret brukes?
Med jevne mellomrom, og minimum én gang i året, bør alle i husstanden delta på en felles beredskapsøvelse. Følgende bør da gjennomgås:
- Hvor finner jeg brannslukkingsapparat og brannteppe?
- Hvordan brukes et brannteppe? (Se veiledning på brannteppet).
- Er brannslukkingsapparatet i orden? (Sjekk trykkmåleren, og snu apparatet opp ned et par ganger for å høre om pulveret flyter som det skal).
- Hvordan brukes brannslukkingsapparatet? (Se veiledning på apparatet).
- Sjekk at alle røykvarslerne i huset virker? Legg gjerne opp til at dagen man øver beredskap i hjemmet også er dagen for å skifte batteri i røykvarslerne.
- Hva er boligens rømningsveier i tilfelle brann?
- Test alternative rømningsveier (f.eks. brannstige e.l.).
- Avtal møtested utenfor huset.
- Hvor er hovedstoppekranen?
- Er alle kjent med eget sikringsskap?
- Sørg for å utbedre feil og mangler som avdekkes.
Begynner det å brenne, må hele familien spille på lag. Det er derfor viktig at man snakker sammen om hva man skal gjøre dersom en brannsituasjon skulle oppstå. Legg en plan slik at alle på forhånd vet hva de skal gjøre.
Dersom dere er to eller flere voksne: Avtal hvem av dere som tar seg av hvilket barn. Det kan være livreddende å ha snakket om disse tingene.
Ladere og skjøteledninger
Her følger noen gode råd om bruk av mobilladere og skjøteledninger:
- Ikke lad mobiltelefoner og / eller nettbrett om natten.
- Trekk ladere som ikke er i bruk ut av støpselet.
- Ladere med ledningsbrudd eller andre defekter må byttes ut.
- Ikke bruk andre ladere enn de som er beregnet på utstyret. En iphone-lader er for eksempel ikke dimensjonert for å lade et nettbrett, og da kan det gå varmgang i laderen.
- Minimaliser bruken av skjøteledninger, og sjekk de som er i bruk for skader og varmgang.
Komfyrvakt redder liv
På landsbasis rykket brannvesenet i 2017 ut til 3344 boligbranner i Norge. Hele 1516 av disse var branner eller branntilløp på komfyren. Komfyren er hjemmets klart største brannkilde. En komfyrvakt kan redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk.
Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger, og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos flere elektronikkbutikker, i en rekke kjøkkenbutikker og i nettbutikker.
Slik fungerer komfyrvakten
Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter, og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.
Via lenken under kan du lese mer om komfyrvakt.
OM DET SKULLE BRENNE
Tre viktige ord i tilfelle brann: «Redde, varsle, slukke».
HUSK: Barn skal ikke slukke brann og de skal heller ikke ta med seg ting ut hvis det brenner.
1. Redde
Sørg for at alle som oppholder seg i boligen kommer seg trygt ut. Lukk dører og vinduer. Gå til møteplassen dere på forhånd er blitt enige om.
Bruk aldri heis når det brenner.
2. Varsle
Varsle brannvesenet på nødnummer 110. Oppgi nøyaktig adresse til bygningen som brenner.
3. Slukke
Dersom brannen ikke er blitt for stor, forsøk å slukke med husbrannslange eller brannslukkingsapparat, men utsett ikke deg selv for fare. Bruk aldri vann på elektriske installasjoner (sikringsskap mv.) eller på brennende fett, eksempelvis smult.
Husk at det trengs tre ting for å starte en brann: Luft, brennbart materiale og varme. Fjerner du en av disse slukker du brannen. Steng derfor dører og vinduer og forsøk å lukke brannen inne. Når det er tomt for oksygen vil flammene dø ut.
Ved brann i eksempelvis smult eller annen type fett på komfyren, kan du kvele flammene ved å bruke brannteppe. Et brannteppe bør alltid være plassert i nærheten av komfyr.
Pass deg for inhalering av røyk
En av de vanligste dødsårsakene ved brann er røykforgiftning, så kom deg derfor ut så fort som mulig. Ettersom røyken stiger oppover bør du krype langs gulvet siden det er mer oksygen der. Hvis det i tillegg er mørkt kan du bruke veggen som retningshjelp til nærmeste utgang.
Vil du varsle om brannfare?
Er du bekymret for din eller andres brannsikkerhet? Har du oppdaget et brannfarlig forhold og ønsker å melde fra? Uansett hvem eller hva din bekymring gjelder, ønsker brannvesenet å høre fra deg. Meld fra via knappelenken under:
Lenke: Meld fra om brannfarlig forhold
Nyttige nettsteder
Via knappen under kommer du til informasjonssiden med kritisk kontaktinformasjon, hvor det også er samlet et sett med lenker til viktig informasjon fra leverandører av strøm og tele. Her finner du også lenke til flom- og skredvarsling, til den nasjonale kriseportalen og til informasjon om hva man bør gjøre ved atomulykker.