Torsdag 29. oktober presenterte administrasjonen sitt forslag til årsbudsjett for 2027 og økonomiplan for perioden 2027–2030. Kommunedirektøren mener det er behov for større og mer varige grep for å skape balanse i kommuneøkonomien. Nå går budsjettarbeidet videre til politisk behandling.
Den årlige budsjettkonferansen ble denne gangen holdt i Postgården. Her fikk de folkevalgte en samlet gjennomgang av kommunedirektørens forslag og utfordringene Lyngdal kommune står overfor i årene som kommer.
Kommunedirektør Kjell Olav Hæåk innledet med å understreke at Lyngdal kommune har et godt utgangspunkt. – Lyngdal kommune leverer gode tjenester til innbyggerne, og de ansatte legger ned en solid innsats hver eneste dag. Det skal vi ta med oss og være stolte av. Samtidig er ikke alt perfekt, og det vil alltid være områder vi kan forbedre, sa han.
Første budsjettforslag uten balanse
Dette var 26. gang Hæåk la fram et forslag til budsjett og økonomiplan. Først som rådmann i tidligere Audnedal kommune og siden 2020 som kommunedirektør i Lyngdal. Det var samtidig første gang han presenterte et budsjettforslag som ikke er i økonomisk balanse.
Forslaget viser et samlet merforbruk på rundt 36,5 millioner kroner i perioden 2027–2030. Kommunedirektøren foreslår at merforbruket dekkes ved bruk av disposisjonsfondet.
Hæåk understreket at det ikke er bærekraftig å bruke av fondet over tid. Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer og må ifølge kommunedirektøren først og fremst brukes som en kortsiktig løsning som gir kommunen tid til å gjennomføre nødvendig omstilling.
– Mindre tiltak vil ikke være tilstrekkelige. Skal vi skape varig balanse, må vi være villige til å vurdere større og mer langsiktige valg, sa kommunedirektøren.
Slike valg kan blant annet handle om tjenestestruktur, lokalisering, hvilke oppgaver kommunen skal løse, samarbeid med andre og mulighetene for økte inntekter.
Endringer i skolestrukturen og innføring av eiendomsskatt er ikke foreslått som konkrete tiltak i budsjettforslaget. Det politiske flertallet har vedtatt at skolestrukturen skal ligge fast i inneværende periode, og at det ikke skal innføres eiendomsskatt.
Utgiftene vokser raskere enn inntektene
Stabssjef for Økonomi, Elin Rugland Falkum, presenterte tallgrunnlaget og de viktigste økonomiske forutsetningene.
Hun understreket at det alltid er usikkerhet knyttet til økonomiske prognoser. Samtidig viser befolkningsutviklingen tydelig at Lyngdal får flere eldre og færre barn.
Flere eldre gir økt behov for pleie- og omsorgstjenester. Færre barn fører derimot ikke automatisk til en tilsvarende reduksjon i kommunens kostnader. Når nedgangen i barnetall og elevtall fordeler seg på flere skoler, barnehager og klasser, kan det være vanskelig å redusere kostnadene til blant annet bemanning og bygninger.
Kommunen opplever også økte kostnader knyttet til barn og unge som har behov for omfattende tjenester og oppfølging.
For å møte utfordringene innen Helse og velferd foreslår kommunedirektøren å styrke sektoren med til sammen 30 millioner kroner i økonomiplanperioden.
Behov for arbeidskraft og riktig kompetanse
HR-leder Ida Marie Eikebrok orienterte om utfordringene med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere til kommunen. Enkelte stillinger blir lyst ut flere ganger uten at kommunen lykkes med å få søkere med kompetansen det er behov for. Samtidig blir arbeidsstokken eldre. Av kommunens rundt 1200 ansatte er om lag en tredjedel over 50 år.
Dette betyr at kommunen både må arbeide for å rekruttere nye medarbeidere og legge til rette for at ansatte ønsker å stå lenger i arbeid.
Ulike vurderinger av utfordringsbildet
Tilbakemeldingene fra de folkevalgte under konferansen viste at utfordringsbildet blir vurdert ulikt. Noen uttrykte bekymring for den økonomiske utviklingen, mens andre mente situasjonen ikke var like dramatisk.
I sin oppsummering understreket ordfører Unni Nilsen Husøy at staten også må ta ansvar for utfordringene kommunene står overfor.
– Administrasjonen og de ansatte gjør en kjempejobb, men pengesekken er rett og slett ikke stor nok, sa ordføreren.
Hun viste blant annet til at kommunene blir bedt om å forberede seg på en økende andel eldre og styrke beredskapen, uten at det alltid følger tilstrekkelige midler eller en tydelig oppskrift med oppgavene.
– Vi driver nøkternt i Lyngdal kommune, men vi kan ikke la være å investere i all framtid, sa Husøy.
Ordføreren oppfordret samtidig de politiske partiene til å snakke sammen og samarbeide om løsninger som er til beste for innbyggerne i Lyngdal.
Slik blir den videre behandlingen
Kommunedirektørens forslag er administrasjonens faglige anbefaling. Det er de folkevalgte som skal behandle forslaget og vedta det endelige budsjettet.
Den videre budsjettprosessen er:
- 5. november: Arbeidsmøte i formannskapet.
- November: Behandling i de politiske hovedutvalgene, partssammensatt utvalg, ungdomsrådet, eldrerådet, rådet for de med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalget.
- 26. november: Formannskapet behandler budsjettet og økonomiplanen.
- 26. november til 10. desember: Formannskapets innstilling ligger ute til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside.
- 10. desember: Kommunestyret gjør endelig vedtak.
Via lenken under kan du lese mer detaljert om kommunedirektørens forslag til årsbudsjett for 2027 og økonomiplan for 2027–2030. Her finnes det også lenke til det fullstendige budsjettdokumentet.
Lenke: Krevende økonomiske år venter
Tekst og bilder: Ole Åsmund Brattfjord, rådgiver kommunikasjon Lyngdal kommune