En beredskapsvenn er en person du har en gjensidig avtale med om å hjelpe hverandre i en krisesituasjon. Det kan være en nabo, en venn eller et familiemedlem du stoler på. Oppdater ditt egenberedskapslager med en beredskapsvenn! Men du trenger ikke putte vennen din inn i boden.
Uke 44 er den nasjonale egenberedskapsuken. Hovedmålet for denne uken er å rette fokus på anbefalingene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om at flest mulig i en krisesituasjon må være forberedt på å kunne klare seg selv i inntil en uke. I 2025 er det særlig fokus på viktigheten av også ha en beredskapsvenn på plass i egenberedskapslageret.
Beredskapsvenn ble kåret til «Årets ord 2024» av Språkrådet, og myndighetene oppfordrer alle til å ha en slik avtale. Erfaring viser at lokalt samarbeid og hjelp mellom folk er avgjørende når samfunnet settes på prøve.
- I anledning årets egenberedskapsuke oppfordres alle i Lyngdal kommune til å tenke gjennom: Hvem er din beredskapsvenn, og hvem kan du være en beredskapsvenn for?
Hvorfor beredskapsvenn?
Samarbeid og fellesskap er viktig i kriser. Snakk med dem rundt deg om hva som kan skje, og hvordan dere kan klare dere sammen. Kort og godt: Finn ut hvem du kan hjelpe – og hvem du kan få hjelp av!
En beredskapsvenn kan gjøre stor forskjell når det uventede skjer. Når strømmen blir borte, veier blir stengt eller mobilnettet ligger nede, da er det godt å vite at noen du kjenner er med og bidrar til din trygghet, og du til noen andres. Det er nettopp det en beredskapsvenn handler om. Det kan være en nabo, en venn eller et familiemedlem du stoler på. Sammen kan dere gjøre hverdagen tryggere, både praktisk og mentalt, hvis noe skulle skje.
– Beredskapsvenn vil gjøre både enkeltpersoner og lokalsamfunnet bedre rustet til å håndtere kriser og hendelser som skulle oppstå. For eksempel langvarige strømbrudd, som flere nylig opplevde her i Lyngdal under ekstremværet Amy, sier beredskapskoordinator i Lyngdal kommune, Birger Abrahamsen (bildet).
– Ingen kan løse alt alene, men sammen står vi sterkere, sier Abrahamsen og oppfordrer alle i lokalsamfunnet til å snakke med de rundt seg om hvordan klare seg sammen hvis strømmen, eller internett og mobilnett, blir borte.
– Det er for eksempel lurt å ha en plan for å holde varmen og lage mat, sier han.
Dette kan en beredskapsvenn bidra med
- Praktisk hjelp: For eksempel å dele mat og varme, hjelpe til med transport, førstehjelp eller innkjøp.
- Trygghet og støtte: En prat, et sted å søke ly, eller noen som følger opp at du har det bra.
- Informasjon og kommunikasjon: Hjelpe med å forstå meldinger fra myndighetene, eller låne bort en telefon som virker når nettet er nede.
- Samarbeid og deling: Lage felles plan for matlaging, dele utstyr eller hjelpe hverandre med små og store oppgaver.
Lenke: Filmsnutt om beredskapsvenn
Slik finner du din beredskapsvenn
Snakk med naboer, venner eller familie, og spør hvem som kan og vil bidra, og om hvordan dere sammen kan hjelpe hverandre.
Lag en enkel felles plan for ulike situasjoner. Skriv ned kontaktinformasjon og oppbevar den et sted dere begge finner igjen.
Husk at dette handler om gjensidighet – at begge både gir og får hjelp.
En beredskapsvenn skal ikke være en formell avtale eller et stort prosjekt. Det handler rett og slett om å ta vare på hverandre.
Vil du vite mer?
Les mer om beredskap og hvordan du kan forberede deg og dine nærmeste via lenkene under:
Flere artikler om egenberedskap
Flere aktueltsaker om egenberedskap er publisert her på hjemmesiden. Du finner dem via lenkene under:
Lenke: Legemidler og førstehjelp
Lenke: Alternative betalingsmetoder
Både denne artikkelen om beredskapsvenn og de øvrige artiklene må du gjerne dele med familie, venner og bekjente, på sosiale medier, via epost, SMS eller andre kanaler. På forhånd takk!
Husk, du er en viktig del av Norges beredskap!
Her kan du lese mer om hvordan det jobbes med beredskap i Lyngdal kommune:
Kontaktinfo for henvendelser
Birger Abrahamsen